Kirurg Bent Heimdal er til daglig overlege på Østfold Sentralsykehus i Fredrikstad.

Bent Heimdal dro til Bangladesh, sammen med kollega Tore Marius Martinsen fra Kristiansands Sykehus. Begge ga to uker av sin dyrebare tid til Impact flytende sykehus "Jibon Tari" og det landbaserte sykehuset i Chuadanga. Bent drar gjerne tilbake en tur til og gir oss her en smakebit fra sin rapport:
Besøk på Impact Foundation Bangladesh’ flytende sykehus Jibon Tari og Chuadanga sykehus 3.12.-20.12.2006.
Undertegnede er lege og spesialist i generell kirurgi og ortopedisk kirurgi.Til vanlig jobber jeg som overlege på ortopedisk avdeling på Østfold Sentralsykehus. Jeg har 20 års erfaring som kirurg og de siste 10 år som overlege og spesialist innenfor fagområdet ortopedisk kirurgi.
IFN sendte en henvendelse til min sykehusavdeling sommeren 2006, der de blant annet søkte etter ortopeder til å arbeide to til tre uker i Bangladesh på IFBs flytende sykehus Jibon Tari og på deres landfaste sykehus i Chuadanga. Jeg kontaktet IFN og fikk invitasjon sammen med kollega og ortopedisk kirurg Tore Marius Lunaas Martinsen til å reise til Bangladesh i desember 2006.
Bent og Tore Marius i aksjon !
Arbeidet skulle gå ut på at jeg skulle tilby ortopediske operasjoner som en ”vennetjeneste”. Arbeidet skulle ikke honoreres. IFN og IFB skulle dekke reiseutgifter og ta hånd om oss i Bangladesh, yte oss transport, innkvartering etc. Det ble bestemt at dr Martinsen og undertegnede skulle arbeide adskilt, undertegnede første halvdel på Jibon Tari og dr Martinsen første halvdel i Chuadanga og deretter bytte arbeidssted. Arbeidsoppgavene skulle bestå i behandling av klumpfot og andre medfødte og ervervede misdannelser.
IFB er en relativt liten hjelpeorganisasjon med et lite administrativt hovedkontor i Dhaka.Flesteparten av medarbeiderne er knyttet til aktiviteten på Jibon Tari og på sykehuset i Chuadanga.Her foregår det målrettet forebyggende og kurativ medisin med stort engasjement og av god kvalitet. For fagfeltet ortopedisk kirurgi konsentrerer man seg om diagnoser som forekommer i stort antall, som gir betydelig funksjonshemning og som kan behandles kirurgisk. Dette er forenklende for behandlingsapparatet, gir mulighet for standardisering og jevn og god kvalitet av behandlingsresultatene.
Jeg ankom Dhaka 30.11.06. Her fikk jeg en strålende mottagelse og ble presentert for ledelsen i IFB som etterlot et udelt positivt inntrykk. Jeg deltok etter invitasjon fra ledelsen i IFB på markeringen av World Disability Day i Dhaka 02.12.06. Dette var en sterk opplevelse som ga en pekepinn om hva jeg hadde i vente av faglige utfordringer.
Jeg ankom Jibon Tari 03.12.06. med sjøfly fra Dhaka. Sykehuset lå på en sideelv av Padma River og nærmeste by, Barisal, var cirka en times biltur unna. Pasientutvelgelsen var organisert slik at de ble registrert og grovsortert med henblikk på ortopedisk kirurgi på land.Deretter ble de vurdert ombord av en innfødt lege som var under utdannelse i ortopedi. Sluttutvelgelsen foretok undertegnede. Kriteriene for å tilby kirurgi var vanlig medisinsk indikasjonsstilling for de forskjellige tilstandene og hva som var teknisk mulig å gjennomføre på sykehuset.
Hoveddelen av operasjonskasi var ubehandlet klumpfot i alderen seks måneder til åtte år. I tillegg ble det operert spissfotproblematikk etter polio, tyfus og som følge av cerebral parese. Alle pasienter ble operert i generell anestesi. Denne service ble gitt av en anestesilegestafett fra Dhaka. Etter operasjon lå pasienten på postoperativ enhet for deretter å bli overført til sengepost. Før utskrivning, vanligvis tredje postoperative dag, ble oppfølgingsavtaler truffet(suturfjerning, gipsskifter, ortosetilpasning, fysioterapi).
12.12.06. reiste jeg til Impact Masudul Haque Memorial Community Health Centre i Chuadanga. Her traff jeg min norske kollega Tore Marius Lunaas Martinsen. Vi fikk anledning til å utveksle erfaringer før han dagen etter reiste til Jibon Tari, samt se IBFs nye sykehusbygg i Meherpur, som vil stå ferdig for bruk i mars 2007. Organiseringen av pasientbehandlingen og type pasienter var identisk med opplegget på Jibon Tari. Vi fikk et meget hyggelig todagers besøk av ortopedkirurg Parviz Shahidi fra Dhaka. Dette var faglig meget fruktbart. Totalt utførte jeg 55 operasjoner. Alle operasjonene var på fot med unntak av en kneartroskopi. Ca 90 prosent var klumpfotoperasjoner og mange klumpfotpasienter ble operert bilateralt.
20.12.06. fløy jeg fra Jessore til Dhaka hvor dr Martinsen og undertegnede hadde avsluttende møter med ledelsen i IMPACT. Det ble også avholdt et møte i den norske ambassaden, der formålet var å presentere IFBs aktiviteter i Bangladesh og dr Martinsens og undertegnedes konkrete erfaringer for den norske representasjonen i Bangladesh. Siktemålet og håpet var å oppnå økonomisk støtte via ambassadens støtteprosjekter i Bangladesh. Svaret var negativt fordi ambassadens prosjekter var rettet mot utdanning og ikke medisinske prosjekter. IFBs utdanningsprogrammer innenfor ernæring, hjemmehagebruk av grønnsaker, opplæring av ufaglærte kvinner til Traditional Birth Attendants og opplæring av skolelærere/ kommunalt ansatte til å gjenkjenne og henvise barn med handicap falt ikke innenfor ambassadens satsingsområde. IFBs forespørsel ville derfor bli sendt tjenestevei tilbake til Norge.
Moss 14.01.07,
Bent Heimdahl